Helt siden vi var små har vi blitt tutet ørene fulle om viktigheten av frokost. «Frokost er dagens viktigste måltid!», het det. Hvor riktig er det egentlig?
Jeg mener på ingen måte at det er feil å spise frokost. Det jeg imidlertid mener er feil, er at både dagen, kroppen — ja sågar hele livet — ser ut til å forfalle hvis man ikke spiser frokost.
Spis når du er sulten
Til tross for at kroppen er aller mest tom for mat om morgenen, er morgenen også det tidspunktet jeg har aller minst lyst på mat. Det er også derfor jeg i nærmere 10 år har hoppet over frokost. Jeg spiser når kroppen forteller meg at den faktisk er sulten, i stedet for å tvinge kroppen til å tro at den er det. Normalt sett melder sulten seg et par timer etter at jeg har stått opp, så da spiser jeg. I en urban verden kaller man det brunsj. Når sulten melder seg er det faktisk også på tide med mat, for at ikke konsentrasjonen skal forsvinne.
Og er du ikke sulten lar du være å spise. Det er småspisingen og overspisingen du legger på deg av, gjerne i kombinasjon med hva du spiser. Fett er overraskende lite skummelt, sukker er derimot langt verre.
Brunsj og dinsj
Å spise brunsj fremfor frokost forskyver således spisemønsteret med lunsj midt på dagen. Dermed har jeg innført noe vi hjemme hos oss kaller dinsj — kombinasjonen av dinner og lunsj. Imidlertid er dette helt perfekt, slik at tiden mellom dinsj og middag ikke blir alt for lang. Ofte ser man at tiden fra frokost til lunsj er kortere enn tiden fra lunsj til middag, noe man eliminerer med spisemønsteret jeg legger opp til. Dessuten er det et mer naturlig mønster for meg og min kropp.
Statistikken og meg
Undersøkelser viser at de som dropper frokost har generelt et dårligere kosthold og en mer usunn livsstil, sammenlignet med dem som starter dagen med frokost. Det betviler jeg ikke, tvert i mot. Imidlertid er jeg overbevist om at vi som faktisk har et bevisst forhold til hvorfor vi dropper frokost, vil få et riktigere og bedre kosthold enn de som bare spiser frokost fordi «sånn skal det være».
Resultatet av mitt spisemønster gjenspeiles muligens i mitt utseende. Med en høyde på 193 centimeter og en vekt på nøyaktig 75,2 kilo, har jeg en BMI på 20. I følge WHO befinner jeg meg da i den nedre delen av kategorien normalvektig. Jeg tør påstå at jeg har et sunt kosthold — jeg kunne til og med lagt på meg litt. Slik fungerer det for meg, ikke nødvendigvis for deg, du må finne ditt eget mønster.
Myten om det regelmessige måltid
Samtidig er det viktig å understreke at brunsj ikke må bli lunsj. Går det for lang tid fra jeg står opp til jeg spiser, forsvinner all konsentrasjon, søvnigheten kommer sigende og kroppen blir slapp. Med en BMI på 20 sier deg seg selv at jeg knapt har et eneste gram fett å hente reserver fra. Når jeg først går tom går jeg skikkelig tom.
Å spise regelmessig er altså viktig for meg, men av andre årsaker enn det man ofte hører. Man hører gjerne at man skal spise regelmessig, helst fem ganger daglig, for å holde forbrenningen i gang. Det er en omdiskutert påstand. Selv har jeg lest meg frem til at forbrenningen ikke avtar vesentlig før hele tre dager etter siste måltid. Det er altså ikke for forbrenningens skyld at jeg bør spise regelmessig.
Det er nok av dem som hevder at blodsukkeret synker hvis man ikke spiser regelmessig, men forskning viser at blodsukker ikke faller i perioder med faste. Hvorfor jeg da blir ukonsentrert, trøtt og slapp hvis det går for lang tid mellom hvert måltid vet jeg ikke, men skal man tro forskningen rett har det ingen sammenheng med verken forbrenning eller blodsukker. Samtidig er det greit å understreke at jeg ofte blir trøtt og slapp også etter å ha spist.
Poenget med denne refleksjonen er å tilbakevise den tomme og lite gjennomtenkte påstanden om at frokost er noe vi må spise, da fortrinnsvis som noe av det første vi gjør. Vi trenger ikke frokost, men vi trenger heller ikke vente for lenge til første måltid. Spis når kroppen er sulten!
