Frokostmyten

Skrevet av Martin mandag 18. oktober 2010 • 13 kommentarer

Helt siden vi var små har vi blitt tutet ørene fulle om viktigheten av frokost. «Frokost er dagens viktigste måltid!», het det. Hvor riktig er det egentlig?

Jeg mener på ingen måte at det er feil å spise frokost. Det jeg imidlertid mener er feil, er at både dagen, kroppen — ja sågar hele livet — ser ut til å forfalle hvis man ikke spiser frokost.

Spis når du er sulten

Til tross for at kroppen er aller mest tom for mat om morgenen, er morgenen også det tidspunktet jeg har aller minst lyst på mat. Det er også derfor jeg i nærmere 10 år har hoppet over frokost. Jeg spiser når kroppen forteller meg at den faktisk er sulten, i stedet for å tvinge kroppen til å tro at den er det. Normalt sett melder sulten seg et par timer etter at jeg har stått opp, så da spiser jeg. I en urban verden kaller man det brunsj. Når sulten melder seg er det faktisk også på tide med mat, for at ikke konsentrasjonen skal forsvinne.

Og er du ikke sulten lar du være å spise. Det er småspisingen og overspisingen du legger på deg av, gjerne i kombinasjon med hva du spiser. Fett er overraskende lite skummelt, sukker er derimot langt verre.

Brunsj og dinsj

Å spise brunsj fremfor frokost forskyver således spisemønsteret med lunsj midt på dagen. Dermed har jeg innført noe vi hjemme hos oss kaller dinsj — kombinasjonen av dinner og lunsj. Imidlertid er dette helt perfekt, slik at tiden mellom dinsj og middag ikke blir alt for lang. Ofte ser man at tiden fra frokost til lunsj er kortere enn tiden fra lunsj til middag, noe man eliminerer med spisemønsteret jeg legger opp til. Dessuten er det et mer naturlig mønster for meg og min kropp.

Statistikken og meg

Undersøkelser viser at de som dropper frokost har generelt et dårligere kosthold og en mer usunn livsstil, sammenlignet med dem som starter dagen med frokost. Det betviler jeg ikke, tvert i mot. Imidlertid er jeg overbevist om at vi som faktisk har et bevisst forhold til hvorfor vi dropper frokost, vil få et riktigere og bedre kosthold enn de som bare spiser frokost fordi «sånn skal det være».

Resultatet av mitt spisemønster gjenspeiles muligens i mitt utseende. Med en høyde på 193 centimeter og en vekt på nøyaktig 75,2 kilo, har jeg en BMI på 20. I følge WHO befinner jeg meg da i den nedre delen av kategorien normalvektig. Jeg tør påstå at jeg har et sunt kosthold — jeg kunne til og med lagt på meg litt. Slik fungerer det for meg, ikke nødvendigvis for deg, du må finne ditt eget mønster.

Myten om det regelmessige måltid

Samtidig er det viktig å understreke at brunsj ikke må bli lunsj. Går det for lang tid fra jeg står opp til jeg spiser, forsvinner all konsentrasjon, søvnigheten kommer sigende og kroppen blir slapp. Med en BMI på 20 sier deg seg selv at jeg knapt har et eneste gram fett å hente reserver fra. Når jeg først går tom går jeg skikkelig tom.

Å spise regelmessig er altså viktig for meg, men av andre årsaker enn det man ofte hører. Man hører gjerne at man skal spise regelmessig, helst fem ganger daglig, for å holde forbrenningen i gang. Det er en omdiskutert påstand. Selv har jeg lest meg frem til at forbrenningen ikke avtar vesentlig før hele tre dager etter siste måltid. Det er altså ikke for forbrenningens skyld at jeg bør spise regelmessig.

Det er nok av dem som hevder at blodsukkeret synker hvis man ikke spiser regelmessig, men forskning viser at blodsukker ikke faller i perioder med faste. Hvorfor jeg da blir ukonsentrert, trøtt og slapp hvis det går for lang tid mellom hvert måltid vet jeg ikke, men skal man tro forskningen rett har det ingen sammenheng med verken forbrenning eller blodsukker. Samtidig er det greit å understreke at jeg ofte blir trøtt og slapp også etter å ha spist.

Poenget med denne refleksjonen er å tilbakevise den tomme og lite gjennomtenkte påstanden om at frokost er noe vi spise, da fortrinnsvis som noe av det første vi gjør. Vi trenger ikke frokost, men vi trenger heller ikke vente for lenge til første måltid. Spis når kroppen er sulten!

Følg @DenLateKu på Twitter og Facebook

13 kommentarer

  1. Noen er ikke sultne om morran, og det er kanskje bedre å gå “usulten” på jobb enn å brekke seg i nærmeste grøft. Eller i askebegeret i bilen, om man er av den usunne typen både når det gjelder uvaner og framkomstmiddel som pendler.

    Jeg veier enda mindre enn Martin, og er enda et par centimeter høyere. I tillegg er jeg utstyrt med et innebygd atomkraftverk som knuser unna det som er av spiselig. Men jeg spiser ikke hva som helst. Derimot har jeg noen rutiner jeg følger for å kunne fore atomkraftverket.

    Som helårs sykkelpendler trenger jeg en nokså kraftig start på dagen. Jeg mener det MÅ være sunt å gi kroppen noe energi etter en natts hvile. For min del består det [ofte] av egg og bacon, en brødskive og et par rugsprø. Noe salt pålegg med agurk eller annen grønnsak, og blåbærsyltetøy på rugsprø til slutt. Og LITT melk, samt te med honning.

    Det høres mye ut, men det er det ikke, selvom det tar noe tid å tilberede. Å være stinn når man setter seg på sykkelen en vinterdag i 15 minus er ikke digg. Men å sette seg sulten på setet vil føre til en rask og smertefull utforkjøring i nærmest bevisstløs tilstand for min del.

    Så, frokost or not? Jeg mener man skal venne seg til det, om det så bare er littegrann. Rugsprø eller annet er fint. Jeg tror kroppen venner seg av med å like frokost ganske fort om man lar være å spise. Men om det er spesielt sunt å hoppe over, skulle jeg gjerne sett dokumentasjon på.

    Martin har imidlertid et poeng med å spise når man er sulten. Jeg tar gjerne et knekkebrød et par timer etter lunsj. Det er ingen vits å gå med murrende mage på slutten av arbeidsdagen.

    Så dermed gjør jeg litt som jeg sier og litt som kroppen sier. Hva Tine og andre har tutet oss ørene fulle med driter jeg egentlig i.

    Harald

    • Mye avhenger av hva man skal i løpet av dagen. Er man våken, sulten og skal igang med fysisk aktivitet eller arbeid, trenger kroppen energi. Men for mange av oss, meg inkludert, innebærer ikke dagen store fysiske utskeielser.

      Dermed velger jeg å starte dagen uten mat, i hvert fall ikke før det har gått en times tid, da melder sulten seg.

      Hvis man kan vende kroppen til frokost, slik du nevner, tror jeg det er bra. Men jeg tror ikke det er avgjørende.

  2. Å spise når du er sulten er et godt utgangspunkt. Men det er ikke alltid man kjenner det selv, særlig om man er trøtt.

    Faktisk er kroppen i en ganske kritisk tilstand nå man har sovet. Man har ligget kanskje 8 timer uten mat, og kroppen begynner å tære på seg selv siden det ikke er noe mer mat i systemet.

    Dette kalles en katabolsk tilstand (motsatt av anabolsk). Det vil si at kroppen brytes ned heller enn bygges opp. For de av oss som prøver å få maks ut av treningen er i hvert fall dette et viktig argument for å spise så fort som mulig når man våkner.

    • Hvis det er et viktig poeng, så spiser man. Så enkelt er det. 🙂 Men man ikke.

    • Dette er en utbredt oppfatning, men jeg tror ikke den stemmer. Jeg har lest om flere undersøkelser som tilbakeviser at kroppen begynner å “spise av seg selv” (musklene) bare fordi den ikke har fått mat på noen timer. Tenk så kritisk det ville vært for huleboermannen om kroppen begynte å tære på muskelmasse dersom han ikke fikk frokost! Nei, det er nettop dette fettlagrene på kroppen er til for. Musklene reagerer på stimuli, og svinner om man ikke bruker dem.

  3. Jeg regner med at grunnen til at vi ikke kjenner sultfølelsen om morran er fordi vi sover bedre om vi ikke merker sulten. Hvis man legger seg om kvelden sulten så får man jo ikke sove. Så dette vil jeg tro er en mekanisme for kroppen.

    Dessuten er ingen sultne om morran om de ikke er vant med å spise på den tiden. Frokosten må man venne seg til. Det er et ståsted.

    Men så kan man også sette seg inn i hvordan hverdagen hadde vært om vi ikke hadde hatt kjøleskap og butikker. Hva måtte vi gjort da? Jo, vi hadde måtte gått ut å jakte og/eller sanke før vi kunne spist.

    Så det er jo ikke som om vi ikke har skippet frokosten på tidligere steg i evolusjonen 😉

    • Nemlig! Frokosten er noe man må venne seg til. Kan det tolkes som at kroppen synes den er unaturlig, at det er derfor vi ikke er sultne?

      Ellers er jeg helt enig i dine betraktninger på evolusjonen, om jakt og sanking. Det er en tanke vi ofte glemmer, og som vi snakker mye om hjemme hos oss.

      • Påstanden om at “slik gjorde de det før” blir for tynn. Det er det samme som når svigerfar mener alt av medisiner er tull, for de hadde ikke medisiner i “gamle dager”. Hvorfor går snittalderen i Norge stadig oppover? Og hva var gjennomsnittlig levealder for en huleboermann? Jeg er sikker på at dette delvis skyldes kunnskap om f.eks. kosthold.

        Ellers spiser ikke jeg heller frokost når jeg står opp. Både i hverdagen og i helger spiser jeg rundt 8.30, noe som er 2-2,5 timer etter jeg har stått opp.

        • Jeg er selvsagt enig i at argumentet om å gjøre noe bare fordi «slik gjorde de det før» ikke er et argument for å gjøre det i seg selv.

          Det er flere årsaker til at snittalderen går oppover. Økt kunnskap om ernæring og kosthold er, som du nevner, blant disse årsakene. Poenget mitt er at «kunnskapen» om at frokost er noe vi ha er feil og at argumentet om at uregelmessige måltider som en del av den menneskelige evolusjonen er et tegn på at det stemmer.

          Når det gjelder økt levealder tror redusert spedbarnsdødlighet er en sterkere faktor til å øke levealderen enn kostholdet, uten at jeg har noe som helst belegg for påstanden. Se for eksempel på denne grafen fra boken SuperFreakonomics om hvordan noe så banalt som at legene vasket hendene reduserte spedbarnsdødligheten betraktelig.

  4. Jeg er alltid sulten når jeg våkner, og hvis jeg ikke får i meg frokost fort nok etter at jeg har stått opp, kan jeg føle meg kvalm i flere timer. Samtidig hjelper frokosten meg med å våkne ordentlig; i stedet for å sove helt til siste øyeblikk og løpe ut til bussen med tom mage, står jeg opp litt tidligere og våkner gradvis mens energi fra brødskivene og teen min starter opp kroppen og hjernen min 🙂

    Og i likhet med den første kommentatoren her er jeg nødt til å fylle opp med næring og energi før jeg gir meg i kast med dagen min, som består av flere harde danseklasser på rad. Hvis jeg skulle dratt på skolen uten å spise frokost, hadde jeg antakelig krepert fem minutter inn i første time 😉

    • Som nevnt tidligere er det forskjell på hva man skal bruke kroppen til etter å ha stått opp. Skal man sykle, danse eller sitte stille? Jeg hadde aldri droppet frokost hvis fysisk aktivitet var noe av det første jeg skulle i gang med.

      Ellers pleier ikke jeg å sove til siste øyeblikk og løpe ut døra på tom mage. Selv om frokost uteblir, kan det være jeg koser meg med avisen og en kopp kaffe før jeg drar på jobb. Og er jeg sulten spiser jeg frokost, er jeg ikke sulten, lar jeg være. Noen ganger tar jeg meg et par skiver, andre ganger litt yoghurt eller et knekkebrød.

      Poenget er at frokost er ikke noe man spise, det er noe man kan spise.

  5. Klart man ikke dævver av å la være å spise frokost. Men jeg mener — både ut fra forskning jeg har lest og ut fra familie og venners personlige erfaring — at det er riktig at det faktisk er vanskeligere å gå ned i vekt hvis man hopper over frokosten. Jeg fant også en artikkel på forskning.no om at skoleungdom som dropper frokosten gjør det dårligere på skolen.

    Selv har jeg ikke noe vektproblem, og levde i mange år uten å spise frokost. Men etter å ha begynt å spise en liten frokost, merker jeg at jeg føler meg og presterer mye bedre før lunsj. Frokosten for meg er ikke noe fullt måltid, men enten to små frukter, et beger med yoghurt eller en miniporsjon med frokostblanding og melk.

    Vel, vi som er voksne mennesker finner jo før eller senere fram til det som fungerer for oss selv. Men jeg ville nok vært forsiktig med å la barn og unge få bestemme helt over sine egne frokostvaner.

    • Problemet, slik jeg opplever det, er at de som dropper frokost venter helt til lunsj med å spise. Da er det ikke rart at det går litt trått.

      Ellers er jeg helt enig i at barn og unge må læres gode matvaner, for så å la dem finne et passende mønster i voksen alder selv.

      Et annet problem er jo at samfunnet i liten grad er tilpasset avvikende spisemønster. Det er lagt opp til frokost, lunsj, middag, kvelds. For mange er det vanskelig å avvike fra dette mønsteret, fordi skole eller jobb naturlig nok ikke er tilpasset individuelle behov.

 

© 2010-2017 Anne Siri Koksrud og Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt

Facebook Twitter WordPress Flickr Vimeo