Boikott TINE

Skrevet av Martin lørdag 26. november 2011 • 20 kommentarer

Den late ku er i utgangspunktet ikke et sted for politiske ytringer, men når politiske føringer påvirker matvareutvalget er det på tide å tilkjennegi våre meninger. Fra nå av vil vi boikotte TINE, og vi oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Boikott TINE SA

TINE SA er den desidert største produsenten av meieriprodukter i Norge, og fungerer som markedsregulator på vegne av myndighetene. Selskapet bruker sin markedsdominans til å forhindre konkurranse, både fra norske og utenlandske selskaper.

Markedsdominansen kommer godt til syne julen 2011, da butikkene gikk tomme for smør. Mangelen kunne vært løst ved å importere smør fra utlandet (ref. NRK Dagsrevyen 25.11.11), dersom tollsatsene ble senket, men TINE satte foten ned.

Selvforsyningsgrad er blant argumentene om høye tollmurer for import av matvarer til Norge, men når produksjonen ikke strekker til ser man hvordan argumentet slår tilbake. Slik planøkonomisk tankegang hører ikke hjemme i et moderne demokrati.

På Facebook har vi opprettet en side hvor vi oppfordrer til boikott av TINE SA i arbeidet for redusert importvern og lavere tollmurer. Som medlem av gruppen vil du få tips til hvor du kan kjøpe alternative produkter, hva du kan lage selv, og du kan også bidra med egne tips. Vi kommer selvfølgelig også med løsningen på smørmangelen. Følg med!

For bedre utvalg, lavere priser og høyere kvalitet er det bare å melde seg inn!

Følg @DenLateKu på Twitter og Facebook

20 kommentarer

  1. Har dere smakt melk i utlandet?
    I de fleste land jeg har vært i, så er melk noe som smaker grusomt, og så langt fra friskt og godt som det går an å komme.
    “Melken” er ofte i 6mnd-pakninger, der den kan stå 6mnd i romtemperatur, og kun holder seg 1mnd når den er åpnet.
    Dette er melken vi vil få importert dersom bøndene i landet vårt legger ned driften sin. Ellers ville holdbarhetsdatoen gått ut før den var krysset grensen og kommet seg gjennom tollen.
    Tine har nok sine svin på skogen i enkelte saker, men å boikotte enten Q-meieriene eller Tine er noe som nok desverre heller vil gå ut over bøndene. (nei, ikke de rike kornbøndene på østlandet, men de stakkarne som står opp klokka fem og melker dyra, reiser på fulltidsjobb for å dekke utgiftene, og kommer hjem for å spise middag og så ut igjen for å melke dyra.. og er ferdig med arbeidsdagen i ti-tiden på kvelden)
    Det som en heller burde gjort var å åpne for flere private gårdsutsalg av Melk, Smør, Ost og Rømme, sånn at dere som ville ha jalla-melk og tilsvarende produkter fra utlandet kan kjøpe det billig, og de som vil ha norske gode sunne naturlige produkter kan kjøpe det direkte fra bøndene, sånn at ikke Tine eller andre kjemper sitter igjen med alt overskuddet.

    • Jada, jeg har smakt melk over hele verden, fra Amerika til Asia. Og jeg er langt på vei enig, lite smaker som det vi får her hjemme. Spørsmålet er om vi liker det fordi vi kjenner det? Jeg har for eksempel smakt italiensk melk som ikke smaker som norsk, men som allikevel er nydelig i smak og konsistens.

      Det du skriver om holdbarhetstider og oppbevaring i romtemperatur varierer også fra kultur til kultur. Slik melk kan best sammenliknes med det vi kjenner som Viking Melk. Men at dette er melken som vil bli importert til Norge hvis norsk melkeproduksjon legges ned, er jeg uenig i.

      Vi velger selv hva vi vil importere, og akkurat som med klesproduksjon i land langt, langt vekk kan vi også spesifisere produksjonen på det vi vil importere. Det er ingenting som tilsier at vi må importere det slik det er.

      Når vi hos oss velger å boikotte TINE, boikotter vi samtidig bønder som leverer råvarer til TINE. Det synes vi er sterkt beklagelig, for det er tross alt bøndene som leverer de fine råvarene. Samtidig handler vi i stedet mange av våre råvarer hos Q-meieriene, og de kjøper melk produsert av norske bønder til en bedre pris enn hva TINE tilbyr. Sånn sett skulle jeg mene at vi støtter norsk landbruk bedre ved å kjøpe Q-produkter. Andre råvarer handler vi også norsk, for eksempel rømme fra Avdem.

      Men jeg synes forslaget ditt om private utsalg er en knallgod idé! Slik TINE er skrudd sammen nå, minner det om en gammel planøkonomisk Sovjet-konstruksjon som sårt trenger konkurranse. Å åpne for slik konkurranse gjennom private utsalg kan for eksempel være et slikt tiltak.

      • Hei Martin

        Tanken bak min kommentar om at vi ikke ville få samme type melk som vi har nå dersom vi importerer er basert på at dersom vi ser på holdbarhetsdatoer på melken nå, så snakker vi ca 1 uke fra den dagen vi kjøper melken til den går ut på dato.
        Dersom melken skal bli sendt fra utlandet, fortollet og sjekket, godkjent og gjennom en hel del byråkrati, så snakker vi i bestefall 4-5 dager ekstra levering.
        Ergo har du kanskje 2-3 dager på deg til å drikke melken før den går ut på dato.

        Dette fører videre til min konklusjon om at vi ikke ville fått like god melk som den norske melken vi er vandt med, men melk som er overbehandlet for å vare i mange uker..
        Joda, det finnes nok god melk i andre land også, som er anderledes enn i Norge. Men spørsmålet blir da hvor god denne melken ville blitt og hvor godt den ville holdt seg i frakt til Norge fra f.eks Italia.

        I mine turer til Brasil har jeg prøvd om igjen og om igjen å finne noe som minner om Norsk melk, men alt smaker direkte vondt. Min svigerfamilie er fra Brasil, og selv om de er født og oppvokst der, så er de nødt til å blande om til sjokomelk før de drikker den. Det smaker rett og slett for vondt.
        Kjøtt i Brasil derimot er helt fantastisk. Muligens fordi kyrne går ute hele året, og dette gir kjøttet en mørere konsistens?

        Og derfor, i fare for at bønder i vårt land (nei jeg er ikke bonde, men oppvokst på gård) legger ned driften og slutter med melk, så mener jeg altså derfor at det vil skade mer enn det bygger opp for bøndene sin del hvis mange boikotter Tine, (selv om de fleste jeg kjenner leverer til Q-meieriene).

        Et problem på bygdene i dag er at bønder som satser på å utvide ikke bare risikerer å miste gården dersom det skjærer seg og de går på en smell økonomisk. De mister også sin egen privatbolig, og gjerne også foreldrenes bolig i samme slengen, og alt som forfedrene har bygget opp. Det er med mye større innsats enn vanlige forretningsdrivende.
        Derfor er det ofte stor forskjell på de som har en oldefar/bestefar som bygde gården opp fra grunnen av med rå muskelkraft og pågangsmot, og de som kommer inn med god økonomi fra før av, og danner storbruk for å drive “fabrikk”, og som tørr å satse, fordi de ikke binder seg på samme måten.

        Jeg mener at de gode trauste småbrukene der kyrne har navn og personlighet du kjenner igjen, og de lure grisene stikker av fra bingen sin fordi de har lært å åpne låsen med nesen, (men som går fint inn igjen når de ser at du kommer for å stelle dem..) er bedre, og verdt å beholde, enn de store samdriftene med automatiske melkemaskiner og fabrikk-tankegang.. selv om det betyr at vi må betale litt ekstra for det. Men det er nå engang mitt syn.

        Til slutt vil jeg bare si at det er sjelden bloggere og kommenterere oppfører seg så høflig mot hverandre som her inne, til tross for forskjellige meninger. Imponert!

        • Hei igjen, og takk for hyggelig tilbakemelding! 🙂

          Jeg er enig i at import av meieriprodukter med begrenset holdbarhet er en utfordring med dagens importregime. Men å åpne for enklere import impliserer ikke bare reduserte importavgifter, det bør også implisere enklere rutiner. Import av slike produkter bør ideelt sett skje uten tidkrevende mellomledd for selve produktene.

          Selv om fisk og meieriprodukter ikke kan sammenliknes direkte, er det allikevel interessant å merke seg at Norge sender fisk til Kina for bearbeidelse, for så å få den sendt i retur. Kanskje ikke miljømessig optimalt, men alt er mulig for den som vil.

          Import av produkter trenger for øvrig heller ikke komme langveis fra, det kan like gjerne komme fra våre naboland. Tar man størrelsen på Norge i betraktning, er det langt større logistiske utfordringer ved innsamling og distribusjon av meieriprodukter i vårt eget land, enn ved import og distribusjon av tilsvarende fra f.eks. Sverige og Danmark.

          Når det gjelder vår boikott av TINE betyr ikke det at vi skal slutte å kjøpe meieriprodukter. En boikott er jo ikke det samme som sultestreik. Produktene vil vi kjøpe uansett, og da er det fortsatt norske bønder som får pengene våre, dog ikke via TINE. Vår agenda er først og fremst rettet mot det planøkonomiske monopolet TINE representerer, og tilhørende regelverk. Det er ikke vår boikott av TINE som er skadelig for norske bønder, vi mener TINE-systemet i seg selv ikke er stimulerende for bondestanden generelt.

          En av utfordringene ved å drive landbruk er, som du også er inne på, den personlige risikoen. I normal næringsvirksomhet er det vanlig å dytte slik risiko inn i firmaet, for eksempel i et AS. Slik bør man også tenke seg rundt landbruket, at det bør være enklere å drive gårdsbruk som bedrifter. Noen gjør det, og fremstår som gode og vellykkede eksempler, men ofte innen andre områder enn meieriprodukter.

          Jeg er selvsagt enig i at de tradisjonelle småbrukene har langt større sjarm enn store industribruk, men vi er nødt til å ta inn over oss en stadig mer globalisert verden hvor flere mennesker må klare å utnytte ressursene langt bedre enn vi gjør i dag. Landbruket har her et stort ansvar når det gjelder matproduksjon.

  2. Nå har ikke julen 2011 riktig kommet enda, så det gjenstår vel og se om butikkene “gikk” tomme for smør.

    • Det avhenger av når man starter julen, det. 😉

      Men spøk til side, 1. desember og julemåneden er to dager unna. Blir imponert hvis de fyller butikkene til da.

  3. Hei, jeg er enig i at det ikke skal være mangel på produkter i Norge. Mangelen på smør skyldes nå grovformangel og stor etterspørsel, og TINE har nå bestemt seg for at det skal importeres.

    Lavere priser og høyere kvalitet? Hvordan kan dette henge sammen?
    Og hva er kvalitet? Jeg leser en del debatter rundt norsk mat og landbruk og jeg studerer på dette: Hva legger dere i “kvalitet” og hvorfor er utenlandsk bedre enn norsk?

    Jeg bare lurer.

    • Det er viktige og riktige spørsmål du stiller, så jeg skal forsøke å utdype dem så godt jeg kan.

      Jeg er kjent med bakgrunnen for smørmangelen. Det verste med situasjonen er at dette er en problemstilling TINE har kjent siden forsommeren, og at den kunne vært avverget tidligere. TINE har bevisst valgt å styre mot smørmangel. Samtidig har visst ikke etterspørselen økt mer enn 7 %.

      Angående lavere priser og høyere kvalitet

      Den banale markedsteorien er enkel: Med kun én aktør, som kontrollerer hele markedet, settes alle premisser av denne aktøren. Aktøren bestemmer selv pris og uten konkurranse trenger man heller ikke å anstrenge seg nevneverdig for å levere gode produkter.

      For TINEs del er dette delvis riktig. Kvaliteten er det lite å si på, selv om min personlige kritikk alltid dreier seg om mangelen på litt mer spenstige produkter med mer smak. Prisen holdes også på et akseptabelt nivå i butikken, men det er her man gjerne blir lurt. Prisen kan holdes lav fordi de statlige overføringene subsidierer produktene. Vi har allerede betalt en del av produktet over skatteseddelen, enten vi vil ha det eller ei. Dette er problematisk, fordi jeg som kunde blir fratatt den makten jeg har til å si hvorvidt jeg vil ha et produkt eller ei. Det er derfor vi har penger, og penger er et godt middel til dette å måle verdien folk setter på et produkt. Subsidiering over skatteseddelen fratar folk denne muligheten.

      Alternativet er markeder med flere aktører, hvor aktørene konkurrerer med pris og kvalitet som virkemidler. Jeg arbeider selv til daglig i IT-bransjen, og ser hvor store forskjeller det er innen forskjellige segmenter av denne bransjen.

      Hvor godt et marked fungerer avhenger, i tillegg til tilbudet, av informasjonstilgangen. Et velfungerende marked avhenger av nogenlunde informasjonssymmetri, altså at kundene besitter nok informasjon til å foreta gode valg. Ta for eksempel bilbransjen som eksempel. Det er i dag lett å sammenlikne biler, modeller, motorstørrelser og utstyr på tvers av produsenter, og foreta rasjonelle sammenlikninger. Det foreligger til og med nok informasjon om kostnader gjennom bilens levetid, som for eksempel driftsproblemer som kartlegges av TÜV og servicepriser hos forskjellige verksteder. Nok informasjon til å danne et detaljert bilde for å ta rasjonelle beslutninger.

      Problemet med det norske markedet omkring TINE er at TINE er pålagt å ta i mot melk fra enhver bonde som produserer melk, mens bonden igjen ikke kan produsere mer enn kvotene tillater. Dette gjør det dyrt for TINE å kjøre landet rundt med halvtomme melkebiler, mens bøndene på sin side ikke får produsere mer, selv om de kanskje vil. Dette kalles planøkonomi, og er en dårlig styringsform, noe vi ser i disse dager.

      Spesielt interesserte kan lese mer om denne fagretningen som heter public choice i en liten bok som heter Svikt. Den kan lastes ned gratis eller kjøpes på papir.

      Angående kvalitet

      Når det gjelder kvalitet er det ikke min oppfatning at utenlandske produkter er av bedre kvalitet enn norske. Kvalitet kan til en viss grad måles objektivt gjennom statistikk, for eksempel slik jeg er inne på med biler, mens det i visse bransjer er vanskeligere, for eksempel med matvarer.

      Kvalitet på matvarer er i høy grad en subjektiv oppfatning.

  4. Hva med å ikke stoppe med Tine, men boikotte alle selskaper som baserer seg på utnytting av dyr? Hva med å bruke plantebasert melk, plantebasert fløte og vegetabilsk margarin? Problem solved!

    • Hei Jannicke,

      Jeg kjenner flere som velger, som deg, å holde seg unna animalsk baserte produkter på grunn av håpløse forhold for dyrene. Det har jeg stor respekt for.

      Imidlertid har menneskets utvikling vært helt avhengig av nettop animalsk baserte produkter. Protein og fett – med sine uhorvelig mange, kompliserte og innfløkte bestanddeler – er det menneskene gjennom evolusjon har tilpasset seg å spise. Derfor tror jeg aldri at soyabaserte produkter (eller moderne kornsorter for den saks skyld) kan erstatte animalske produkter. Og dessverre kan også soya- og kornproduksjon være svært skadelig for jordens økosystem, i det man mange steder utraderer naturlig vegetasjon (og dyrelivet som hører med) for å dyrke soya. Da er det bedre med et så naturlig som mulig dyrehold, med beite og naturlig gjødsling som gjensidig utfyllende bestanddeler.

      Jeg velger å spise kjøtt. Jeg velger samtidig å stadig utvide reportoaret, for å benytte hele dyret (bare spør Martin om hva han syns om kalvenyrer med løk og sopp – ehm..).

      Vi velger også å aktivt søke produsenter som vi mener driver forsvarlig og godt dyrehold. Derfor kjøper vi økologiske egg (hvor dyra er sikret naturlige leveforhold), og derfor fyller vi hver høst fryseren med hjort fra Gjørv, med gressfødd storfre fra Mo gård, med elg fra skogen og med lam fra diverse mindre produsenter hvor vi som regel er i direkte kontakt med bonden.

      Vi klarer ikke alltid å gjennomføre dette fullt ut, og litt for ofte blir det “fylt på” med first-price-kylling som vi ikke aner hvor kommer fra. Her må vi bare innse at vi fortsatt har noe å gå på. Men avveiningen er stadig at kjøtt og andre produkter fra dyr er en naturlig del av en menneskelig eksistens. Selv om vi veldig ofte skulle ønske vi kunne oppfylle ønsket til en venninnes lillesøster, i det hun som så mange barn når de oppdager hvor kjøttet kommer fra, gråtkvalt utbryter: “Men hvorfor kan vi ikke bare ta ut kjøttet og la dem være i fred?!?”

      • Hei, hva med en sak om hvor man kan få tak i alle godsakene du skriver om?
        Får av og til tak i litt økologisk kalvekjøtt, og litt elg på høsten. Men skulle gjerne hatt tips om noen gode kilder til kvalitetskjøtt.
        Ellers, takk for flott blogg. Oppdaget den nettopp (gjennom et googlesøk på “gressfødd”) og har allerede rukket å bli inspirert og engasjert!

  5. Jeg har stor respekt for vegetarianere og deres valg. Hadde alle vært vegetarianere, eller iallefall spist mindre kjøtt og animalske produkt, hadde det vært bra for produksjonsdyr og miljø. Men jeg er dog litt usikker på om soya kan dyrkes i Norge i stor skala. Nå er noe av kraftforet laget av soya, og dermed ikke fra Norge det heller. Men kjøtt produsert på utmarksbeite (lam, rein og vilt) må jo kunne sies å være ressursvennlig og iallefall mer dyrevennlig enn industri-dyreholdet.

    Men ang. “billig og bra”:
    Jeg stusser mer over virkelighetsorienteringen til de som skal ha animalske produkt og disse skal være: SUPERbillig, lett tilgjengelig, etisk for mennesker og dyr, høy kvalitet og stort utvalg. Alt på en gang. Litt virkelighetsforståelse må vi ha med oss.
    http://www.vetinst.no/Nyheter/Billig-mat-gir-daarlig-dyrevelferd

  6. Det var forresten ikke ment som noe angrep på bloggforfatteren. Jeg respekterer andre folks meninger. Men de som er for frihandel og helt åpne grenser er for generelle og “lettvinte” i sine kommentarer.
    Det er ikke så enkelt som at handel med mat får folk ut fra fattigdom. Høye tollmurer er bl.a. et resultat av ønske om å beskytte seg mot smitte i kjøtt over landegrenser (infisert kjøtt kan faktisk smitte levende dyr med visse sykdommer), opphevede tollmurer og fri konkurranse vil bety slutten for små bruk, og dermed bygges mye matjord ned. Er det etisk riktig?
    Vi må ha kunnskap i matdebatten, og ikke så mye påstander og skråsikkerhet. Alt i alt så er det lettere å sjekke dyrevelferd og dyrehelse og holde kontroll på smitte når produksjonen er lokal.
    Ikke alt er perfekt i norsk landbruk, det skal jeg innrømme. Å si noe annet ville vært å lyve. Men at utenlandsk generelt er bedre? Kvalitet skilles fra gård til gård, ikke fra land til land.!

    • He he, jeg tolket det ikke slik heller.

      Det er betimelige og viktige spørsmål du tar opp. Alt får ikke plass i en bloggpost, da er det greit å kunne ta spørsmålsrunden i kommentarfeltet etterpå.

      Ofte fremstår løsningene omkring frihandel, åpne grenser og frie markeder som lettvinte og enkle. Da gjelder det å ikke avfeie argumentene umiddelbart, men se på hva de impliserer og hva forslagene videre medfører.

      Det går ingen automatikk i at handel med mat får folk ut av fattigdom, men vi har mange eksempler på at det faktisk skjer helt uten offentlig innblanding. Et godt eksempel er kaffehandelen som skjer via Cup of Excellence (CoE), hvor denne handelen kaster langt bedre av seg for de som selger enn hva det gjør med tilsvarende Fair Trade.

      Den viktigste oppgaven offentlige myndigheter gjør, er ikke å penetrere markedene med lover, regler, reguleringer og tollmurer (slik som i tilfellet TINE), men å tilrettelegge med et solid og rettferdig lovverk som gjør at markedene som opererer innenfor lovverket kan fungere fritt og optimalt for alle parter.

      Du spør også om det er etisk riktig at småbruk legges ned og at matjord legges brakk. Det instinktive svaret er ofte nei, men samtidig er det viktig å stille spørsmålet om slike bruk skal holdes kunstig i live dersom det ikke er behov for det. Er det min jobb å subsidiere enhver som ønsker å drive småbruk, uansett hvor de velger å bosette seg eller hva de ønsker å selge? Det åpenbare svaret er nei. Det er viktig at man, uansett hva man skal selge, evner å se verdien av eget arbeid og tar konsekvensen av de valgene man selv tar. Men dette er på et generelt, teoretisk plan. Problemstillingen i Norge er nå så sammensatt, nettopp på grunn av statlig innblanding, at den ikke lar seg forenkle og forbedre i en håndvending.

      Til slutt er det viktig for meg å poengtere at det for meg ikke handler om et ønske om økt import eller nedleggelse av norsk landbruk. For meg er det viktig at norsk landbruk opprettholdes, og jeg tror at norske bønder har et langt, langt større potensiale enn hva de har under dagens regime. Det virker bare ikke så åpenbart når alternative løsninger skisseres.

  7. Er boikott det beste du kunne finne på?
    Skal den nå oppheves når det er søkt om senkede tollsatser? Som ung Tine bonde i nordland blir jeg lei meg når jeg leser det du har skrevet. Jeg kunne aldri ha overlevd som gårdbruker om det ikke hadde vært for Tine. Du kan jo prøve å se litt på strukturen til Q og strukturen til Tine. (Hvor de mottar melken sin fra.)
    Hvem er det som stiller sitt distribusjonsnett til rådighet for de småskala produsentene du etterlyser? -Tine
    Hvem har MOTTAKSPLIKT over HELE landet? -Tine
    Hvem leverer økologiske produkter? -Tine
    Hvem beskytter bare egne interesser? Q
    Hvem tar bare melk fra produsenter i et minimalt geografisk område? Q
    Hvem kan kjøpe så mye melk de vil fra Tine råvare uten at Tine kan si noe på pris? Synnøve Finden
    Hva er så bra med å boikotte Tine?

    • Hei Johanne,

      Det er selvfølgelig beklagelig at du blir lei deg av å lese det jeg har skrevet. Jeg skal derfor ta meg bryet med å forklare ytterligere så godt jeg kan.

      Som skrevet i tidligere kommentarer er ikke denne boikotten en boikott av norske bønder. Tvert imot. Det er en boikott av det planøkonomiske monopolet TINE utgjør, og tilhørende regelverk som blant annet de nevnte importavgiftene og byråkratiet.

      Boikott er ikke bare det beste vi kunne funnet på, det er faktisk det beste virkemiddelet man har som kunde. Vi boikotter en leverandør og forteller verden hvorfor vi gjør det. Leverandøren mister inntekter. Sterkere virkemiddel finnes ikke.

      En boikott er ikke det samme som sultestreik. Vi vil fortsatt kjøpe norske produkter, produsert av norske bønder, vi vil bare ikke kjøpe de via TINE.

      Vi vil ikke oppheve boikotten selv om det er søkt om reduserte importavgift. Reduksjonen er midlertidig, vi vil opprettholde boikotten inntil de senkes permanent til et akseptabelt nivå som kan sammenliknes med land vi liker å sammenlikne oss med. I tillegg må den planøkonomiske modellen avvikles.

      Så noen kommentarer til spørsmålene du både stiller og selv besvarer.

      Mottaksplikten du trekker frem som noe positivt, har gjentatte ganger blitt fremholdt som negativt. Det er svært kostbart å kjøre halvtomme melkebiler landet rundt, fordi man er pålagt å samle inn melk uansett hvor avsidesliggende produsenten er. Folk må i større grad ta ansvar for hvor de velger å drive forretning, herunder også melkeproduksjon. Det er ingen offentlig oppgave å subsidiere dyr drift i utkant strøk, like lite som det er en offentlig oppgave å subsidiere dyre leiligheter i byen.

      TINE er langt fra den eneste produsenten som leverer økologiske produkter. Man skal ikke lenger enn til Danmark for å finne en matbransje som er besatt av økologiske produkter. Tilsvarende finnes det massevis av småprodusenter som produserer økologisk, blant annet Rørosmeieriet som vi har god tilgang til.

      Å hevde at Q-meieriene bare beskytter egne interesser er en påstand jeg gjerne skulle se deg utdype. Enhver beskytter sine egne interesser, og er det noen som gjør dette i en svært negativ kontekst, så er det TINE.

  8. “Når vi hos oss velger å boikotte TINE, boikotter vi samtidig bønder som leverer råvarer til TINE.”

    Vi gjør vel ikke det? Bøndene nyter av at TINE har mottaksplikt, altså er de pliktig til å kjøpe all melken bonden leverer. Melkeoverskuddet som ikke blir solgt i det norske markedet går på billigsalg til utlandet som grisefor ol. Har jeg den riktig??

  9. Hei Amund,

    Takk for hyggelig tilbakemelding! Vi må selvsagt komme tilbake med mer om kvalitetsråvarer. Hjort fra http://www.gjorv.noGjørv er ett tips, om du har plass i fryseren og mulighet for å hente på Bygdøy eller i Trondheim, hvor de leverer noen ganger i året. Men jeg lover å komme tilbake med mer 🙂

  10. Hei,
    Det var så mange Tine-elskere her at jeg må gi litt motvekt. Det er tåpelig at Norge skal sitte med en monopolist på noe så basalt som meieriprodukter. Jeg kan godt drikke Tine melk, men Tine brie vil egentlig bare kunne brukes til musefellene på hytta.

    Om vi hadde latt markedet styre hadde det nok Tine overlevd. Det er fortsatt et flertall av de som vil ha enkle, norske produkter, så lenge de smaker godt og har kvalitet. Men å drive med planøkonomi anno 2012 er så utdatert som en melkekartong fra 1967.

    -kuskeptiker

  1. […] Boikott TINE […]

 

© 2010-2017 Anne Siri Koksrud og Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt

Facebook Twitter WordPress Flickr Vimeo