Grandiosa

Skrevet av Martin tirsdag 14. juni 2011 • 4 kommentarer

Da jeg var tenåring var Grandiosa det feteste jeg fikk, og med tiden gikk det sport i å være kreativ i tilberedningen. Kompisene og jeg hadde konseptet 1001 Jåsa, som bestod i å finne frem til så mange varianter som mulig.

National Dish

Foto: National Dish av MortenCC-BY-NC 2.0

Hva som har skjedd siden den gang vet jeg ikke. Nå er det sjelden jeg spiser Grandiosa, og hver gang jeg gjør det synes jeg den smaker enda kjedeligere enn forrige gang. Følelsen av papp og plastikkost melder seg hver gang.

Spørsmålet er hva som gjør at jeg har endret syn med årene. Har oppskriften endret seg? Har jeg blitt mer kresen med årene? Eller var jeg ukritisk som tenåring? Mest sannsynlig er det en kombinasjon.

Følg @DenLateKu på Twitter og Facebook

4 kommentarer

  1. For min del vet jeg at tiden jeg lagde bunner, saus og egentlig alt annet fra bunnen av på jobb gjorde noe med min tanke om pizza (og mye annen mat, forøvrig).

    I de senere årene har jeg eid flere steinplater (de pleier å sprekke med tiden..), og koker alltid pizzasausen min selv. Jåleri? Sikkert, men det gjør at mine krav til pizza har kommet på et nivå langt over det noe som ligger i papp og plast, produsert på en fabrikk på Stranda klarer å få til.

    Men når det er sagt, jeg har ukritisk kjøpt frossenpizza en gang jeg også..

 

© 2010-2017 Anne Siri Koksrud og Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt

Facebook Twitter WordPress Flickr Vimeo